Du er heldig som er så flink å spille gitar og synge, var det en som sa til meg en gang. -Og joda. Jeg føler meg heldig som har klart å gjøre den jobben som kreves for å bli såpass god. Men du tar alvorlig feil om du tror slike "talenter" kommer av seg selv. Når du ser og hører en trubadur live, kan det være lurt å tenke på at dette er en som virkelig har jobbet beinhardt for å nå der h*n er. Ikke bare ligger det tusenvis av timer med øving bak, men også fortvilelse, avmakt, nær-ved-å-gi-opp, smerte og alle andre vonde følelser knyttet til dette forbaska instrumentet vi elsker så høyt.
På toppen av det kommer økonomi som en stor hindring. En trubadur må ha en haug med utstyr for å kunne ta spillejobber. Bare gitarer koster ganske mye (og du må ha en bra en). PA koster, kabler koster, pedaler koster, stativer osv osv. 
- Men heldige. Ja det er vi. Ingen av oss hadde holdt på med dette om vi ikke elsket det. Man kan kanskje gå lei av og til, men kjærligheten til gitarer, sang, det å opptre og lage liv og røre. Den er der.
I denne bloggen kommer jeg til å skrive mye om mine opplevelser av andre trubadurer. Dette er ikke en "terningkast-blogg", så jeg bruker ikke tid på å skrive negativ omtale av noen. 
Jeg kommer også til å skrive litt om meg selv, kjærlighet til gitarer, gitarister, til musikk og rock'n roll og ellers alt annet gitar -og musikkrelatert som måtte falle seg naturlig.
Stay tuned for å blogginnlegg nær deg.