Ordet "Trubadur" har ifølge Store Norske Leksikon sin opprinnelse i Franske diktere i middelalderen. Det oksitanske (sørfransk middelalderspråk) ordet "trobar" betyr "å finne", eller "å fnne på". Ordet er ikke så ulikt det franske "trouve" som betyr det samme. 
Enkelt forklart kan vi derfor si at en trubadur opprinnelig var en dikter eller poet, som skrev dikt og sanger om kjærlighet og ridderliv. I tekstene underkaster trubadurene seg kvinnen og drømmekvinnen var gjerne en dominerende herskerinne (kilde: Wikipedia).

I Podcasten "Romantikk og begjær – oppfinnelser fra middelalderen?" kan vi høre Sissel Gran og Line Cecilie Engh gi middelalderens trubaduren æren for det vi i dag oppfatter som romantisk kjærlighet, blant annet fordi han skrev tekster om ulykkelig kjærlighet. 
 

Trubadurenes dikning kunne være alt fra romantiske dikt, dikt om tapt kjærlighet til sterkt erotiske tekster.

"To Eremesse said Agnes, "Sis,
the man is mute for sure, so let's
get ready for our little rest
and take a bath."

Eight days I stayed with them, and more,
upon that hearth.

I humped them—why say "lots" of times?—
a clear one hundred ninety nine.
My gear below the waterline
would almost break.
You won't believe what all is sore
and how I ache."

​

( 2 vers av "Guilhem de Peitieu/Guilhelm d'Aquitania: Farai un vers, pos mi somelh" oversatt til engelsk: translation©2001 Leonard Cottrell)
Hele diktet kan du lese her

Selvom den typiske trubadur som hovedregel var en mann, finnes det også eksempler på kvinnelige trubadurer. I literaturen finner vi begrepet Troubairitz om kvinnelige trubadurer. Hverken kvinnene selv eller de mannlige truabdurene brukte begrepet, som antagelig har sitt opphav fra Oksitanske romanen Flamenca.  Kilde.