Dundrende tung blues på Heistadpuben

Litt overraskende var det nok for meg at Blues'n Bluesrockband slett ikke var et reinspikka bluesband, men også bøy på heftig tungmetall. Vel. Hvor går egentlig grensen, og hvem avgjør hva som er hvilken sjanger?

Jeg innrømmer gjerne at jeg er "metal head". jeg digger rå riff, heftige gitarsoloer og fengende bass og trommer. For ikke å snakke om snerrende "sinna" vokaler.

Det var rett og slett heftig, når vokalist og gitarist Edward Troth sprang rundt i lokalet samtidig som han serverte rå gitarsoloer, og tunge riff.

Bandet bærer kanskje preg av at de mangler en typisk rytmegitarist, men Coffee Steward på bass greier å fylle tomrommet sånn noenlunde. Det er artig å se at bandet deler på vokalrollen (coffee og Edward). Med Christian Norseng på trommer ble dette rett og slett en heftig kveld. Det som skuffer meg med slike konserter med lokale band (bandet er et slags husband på Blues'n i Horten), er at det ofte er lite publikum. Det kostet en knapp hundrelapp i døra å komme inn og det er det virkelig verdt. Min klare oppfordring til hjemmesittere som klager over at det aldri skjer noe, samtidig som de nekter å betale en snau hundrings for å gå på konsert (fordi de kanskje ikke har hørt om bandet), er å komme seg ut. Det er MYE knallbra musikk å oppleve. Det at artistene ikke har spilt på Tv, eller har kjente navn, betyr svært lite. Gi dem en sjanse, så vil du også oppleve at det er mye mer bra musikk der ute enn det som spilles på VG lista eller hva de store banda leverer. Stor takk til Steward Håseth (bass og vokal), Christian Norseng (trommer) og Edward Troth (vokal og gitar). Dette var en fin opplevelse.